martes, 17 de abril de 2018

NTNU CITY CAMPUS 2050__________TRONDHEIM NORWAY______________________________INTERNATIONAL URBAN DESIGN COMPETITION ________ EXHIBITION




EXHIBITION ENTRIES
https://www.ntnu.no/campusutvikling/idekonkurranse-fysisk-plan


PAULA LLOVERAS /////////////////

ANTO  LLOVERAS /////////////////

URBANAS SUSTAINABLE URBAN DESIGN
 



Universitetet NTNU og byen Trondheim   NTNU og Trondheim har alltid vært knyttet sammen. Byen ble etablert i 997 av Olav Tryggvason. 1000 års - jubileum blev feiret i 1997. I Trondheims planleggings - historie ble første barokk- plan i Norge tegnet av Johan Caspar Cicignon i 1681.  NTNUs etablering startet med etablering av Det Kongelige Norske VIDENSKABERS Selskab i 1767, grunnet i 1760.
Trondhjems Tekniske Læreanstalt TTL grunnlegges i 1870 og blir Norges første Høyere tekniske skole. 1910 Åpner NTH på høgskoleparken etter vedtatt bydelsplan tegnet av byplanlegger og stadskonduktør Sverre Pedersen.  1978 åpner campus Dragvoll og 1996 blir NTH til NTNU. 1999 står Realfagbygget klart for åpning. 2010 er et jubileums - år. 100 år NTNU feires, og 250 år for Det Kongelige Norske VIDENSKABERS Selskab. 2015 blir fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag hist, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund klart. 2017 åpnes visjoner for campusutvikling NTNU, i et 50-årsperspektiv.  Campus Utvikling NTNU i tett samarbeid med Trondheim kommune beslutter samlet campus i Trondheims bystruktur rundt gløshaugen - parken. Det nåværende paradigmeskiftet, er å utruste universitetet og byen for framtiden. Begge institusjoner er engasjert i en langsiktig transformasjons - prosess for å revurdere både det urbane scenario, i et 40 - års perspektiv, og en kunnskapsutvikling av vitenskapens arbeidsscenarioer. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, innovativ og ledende kunnskapsby. Masterplanen for bycampus har hovedfokus på hvordan man kan skape en attraktiv og inspirerende byintegrert campus.Høgskoleringen har i dag en unik posisjon i bystrukturen, og er en av de mest prestisjefulle lokaliseringer,i hele området. Gløshaugen en bystruktur som gir karakter og identitet til byen. Landskapsformen og den differensierte bebyggelsen, med majestetiske bygg, har bidratt til arkitektonisk særpreg, kultur og identitet. Høgskolens arkitektur har blitt utviklet over hundre år, innenfor de planlagte arealene, med en samling av ulike tiders og stilers bygg. Det Ligger et utviklingspotensial i planen sørover. Her mener vi det er viktig å lære av historien, og applisere en klassisk bybyggings – tilnærming. Representasjons - campus NTNU og den nye bycampus NTNU Med en langsiktig visjon har Trondheim og NTNU samarbeidet om planleggingen av byen. NTNU bidrar i sterk grad med karakter til Trondheim by. planen av campus NTNU på toppen av høgskoleparken er en av norges mest særegne byplanleggingsgrep. Nivåforskjellen bidrar sterkt til dette. Oppe på  høgskoleparkens platå er fjordens landskapsrom tilgjengelig, med et majestetisk perspektiv. Både by og fjord blir rammet inn i en og samme visuelle linje. Byens Historiske strøk med Midtbyen og Nidarosdomen skaper en gjennomtenkt komposisjon med perspektiv mot fjellene og fjorden i bakgrunnen. Det nye campus kan bidra til byens utvikling gjennom en utvikling av campus sødre del. Planens lokalisering bidrar med en fortetting fra en forlengelse av høgskoleringen via Realfag, over jernbanen og ned S.P. Andersens veg. Planens kvartaler fortsetter ned S.P. Andersens veg med en kompakt bystruktur, med bygater og byplasser. Sektor 23,24 og 25 forsetter over til Holtermanns veg, Her kommer E6 in i Trondheims bystruktur. Porten Plassen til nye campusutvikling NTNU Trondheim skal signalisere nye NTNU bycampus på vei inn mot Trondheim, fra E6. City CAMPUS Trondheim bidrar med, og definerer en attraktiv bydel med fortetting i en bykontekst, med vakre planlagte hagebyer. Det blir Trondheims nye entré. Hagebyene er Trondheim bys mest særegne trekk, og byens perler, byplanmessig. Hagebyene gjenspeiler det grønne landskapsrommet, den grønne dalen med elven, og åsene. Hagebyenes struktur ivaretas, og planen kan bidra med en attraktiv, tett og moderne bydel. Fjordbyen, en urban tilnærming til landskapet  Norges kystlinje er beregnet til 29.000 kilometer med fjorder. Dette gir Trondheim by en geografisk posisjon med en særegen geografisk identitet, som er formet av istiden. En fjord dannes når en isbre skjærer en U-dal av is,med segregering og slitasje i den omkringliggende berggrunnen. Dalene etterlater der et naturlig sted for bosettingen. Trondheim by er dannet i overganger der Nidelven møter fjorden og har vært et naturlig bosetningssted, som har bidratt med fruktbar jordbruksmark langs dalen.   Her i fjordens dal har bosetningen og byens utvikling funnet sted for mer enn 1000 år siden. Her har byutviklingen utvidet seg naturlig in i dalen. Trondheim ble handels by og stort sett vært handelsruter gjennom fjordene. Trondheimsfjorden har vært en naturlig vei for handel, i over 1000 år, til andre norske byer og mange europeiske byer. Industriell vekst de siste 200 årene har bidratt med befolkningsvekst og nye transportsystemer, som tog og biler. Med innførsel av nye transportsystemer ble de gamle handelsrutene forandret, og dermed forandret de byens struktur og utvikling. Det nye århundre begynte med at de fleste byene i Europa utviklet seg, og vokste over sine tidligere grenser. Den banebrytende planleggingsbevegelsen av industrielle byer  ble tatt i bruk. Industri skulle plasseres utenfor byområdene. Moderne hagebyer skulle by på optimale levevilkår. Hagebybevegelsen i byplanlegging tok av, nyhetene kom fra England og Østerrike. Camillo Sitte og Ebeneser Howards teoretiske arbeider ble lest og innført i Norge. De unge norske planleggerne studerte i utlandet, og kom hjem med friske, nye ideer. Byene vokste, og byutviklingen trengte nye ideer. planlegging og planleggere ble rekruttert for å skape og tegne planer og visjoner for den nye byen.  Studentene bor på NTNU Nye city bycampus Citycampus kan bli et sted hvor folk ønsker å være. Citycampus ønsker å bidra med en fortetningsstruktur som er omringet av vakre hagebyer. Citycampus bidrar med ett spennende senter gjennom en tett bystruktur. City bycampus bidrar med de gode arbeidsplassene, med ett variert og komplekst funksjonsprogram. City campus bidrar med fleksible romarealer til fakultetene og instituttene. Citycampus bidrar med aktivitet på gatenivå, med gjennomsiktighet og beskyttede uteområder. Citycampus bidrar med handelsmuligheter, kafeer og restauranter, og kulturtilbud. Citycampus bidrar med Flotte romlige og rimelige boliger for studenter, studentfamilier, professorer og internasjonale forskere, og deres familier. Citycampus bidrar med sykkelmobilitet og gående, til og fra bycampus. Den tette bystrukturen ligger 5, 10, 15 minutter å gå fra flere sentrale strøk, i Trondheim. City Bycampus bidrar med ett spennende sykkelnettverk fra og til citycampus, til alle studentbyene og studentsentrene i Trondheim. CityCampus jobber tett med miljøpakken for og nå alle handelssentrene og knutepunktene i Trondheim med cykel, bus, tåg, eller Superbus. City campus har blitt en naturlig  bystruktur å sykle gjennom. City campus bidrar med spennende byliv, åpne byplasser og vakker arkitektur.  City campus bystruktur tiltrekker nysgjerrige og øvrige brukere og er med på å skape spennende byliv. Veien hjem med sykkel kan nå skje gjennom nye city bycampus. Byggene på city bycampus bidrar med godarkitektur, og spennende bystruktur. City bycampus består av sentrene for innovasjon og kan bli et fremragende arkitekturutviklings – prosjekt, bygget av norsk og trøndersk lokalt tre. Byggene på City by campus er konstruert med materialer med revolusjonerende, innovative naturlige behandlingsmetoder. Trondheim city bycampus bidrar med ny innovasjon i byggeteknikk, og eksporterer kunnskap og design i verdensklasse. Trondheim citycampus er et fremragende eksempel på god arkitektur i Norge og  internasjonalt, og har vunnet flere priser i trearkitektur både nasjonalt og internasjonalt.  Velkommen til nye City bycampus NTNU Trondheim